Det gror..
Det er mye arbeid å få det hele i gang om våren. Og nå må jo jeg innrømme at jeg begynner å bli rimelig ambisiøs på hagens veine. Jeg blir bare mer og mer tent på å kunne produsere mest mulig av grønnsakene vi spiser om sommeren...og vi er seks munner å mette. Nå er det ikke store presset på oss, for i motsettning til tidligere tider så er vi ikke avhengig av å måtte få det til. Lykkelige oss!
Så med lystbetont glød kaster jeg meg over laging av ny potetåker og forarbeidet med de allerede eksisterende bed. Og det tar tid og krefter og når jeg står midt i det, lurer jeg på hva i alle dager jeg driver med. Og heldigvis, så husker jeg å ha tenkt akkurat det samme i fjor...Jeg husker også med lettelse at jeg ganske snart forsto hvorfor så mange tross alt har dette som en lidenskap. Det er bare så utrolig mye bedre det man gror selv i hagen! Og det og lage mat blir en helt annen prosess. Det blir et samspill mellom deg og naturen. Og i det samspillet kommer nye smaker og nye retter frem, og hele prosessen får en helt ny dimensjon...kreativitet og glede!! Så desså.
Ja så jeg fyller sekk etter sekk med deilig rotugress som jeg ikke kan legge i komposten fordi de ikke lar seg så lett ødelegge. Kveke er en av dem. Snakk om vitalitet. Men denne vitaliteten kan vi også bruke. Heldigvis. Jeg legger det i tykke plastposer og fyller opp med vann.
Og der ligger det til det har råtnet. Neste år kommer denne massen i komposten. Og da fryder alle seg; meg ,markene og senere grønnskene og blomstene . Og så meg igjen når jeg spiser...ser...lukter...
