Stor var lettelsen da jeg i Alys Fowlers "The ediable garden"leste og så på bildene at salatblader og andre blader alle hadde små bevis på at det var mye liv i hagen hennes også..Dvs, små skjønnhetsflekker etter snaksmåltidene til hagens mange innboere hadde satt sine spor. Men som Alys sier,så er det et bevis på mangfold og et rikt økosystem.
Og er plantene sterke i utgangspunktet så er det ikke store skaden de gjør ,dessuten delte hun gjerne litt av overfloden. Jeg hadde vel litt ureflektert tenkt at hvis plantene var friske så ville de være plettfrie. Så det var en aha-opplevelse å se det hele fra et slikt perspektiv. Det har resultert i at jeg har senket skulderene mange hakk og er mindre bekymret med tanke på alle hagens såkalte"pester".
Denne rosen,en New Dawn;min første rose her oppe,hadde ikke en god vinter.Lenge så
det ut som at jeg måtte finne meg en ny rose. Men mye annet å gjøre i hagen og mange
uker senere ,så jeg et lite tegn til liv! Og i løpet av sommeren har hun kommet tilbake,
nesten sterkere enn noen gang...sånn det også ofte går med oss mennesker etter vi har
gått igjennom livets skyggedaler.Dagens motto må da være å aldri la seg lure av en "sart"
rose!
No comments:
Post a Comment